Abstrakt

Denne masteroppgaven undersøker hvordan utvikling av felles lokal dømmekraft kan fungere som en praksis for modning i førfasen av prosjekter, med særlig vekt på bygg/anlegg- og forvaltningsbransjen. Gjennom et praksisbasert forskningsarbeid i Oslobygg KF og et teoretisk rammeverk fra Systemorientert Design (SOD), utforskes refleksjon, dialog og visuell fasilitering som nøkkelkompetanse til å håndtere kompleksitet på tvers av fag, tid og skala.

​

Utgangspunktet for studien er erkjennelsen av at førfasen ofte er en kompleks og uavklart del av et prosjekt – et mellomrom der motstand, usikkerhet og læring oppstår samtidig. Oppgaven viser at denne fasen kan bli en arena for felles innsikt og læring, dersom den behandles som et modningsrom snarere enn en usikkerhet før planlegging.

​

Begrepet modningsagent foreslås som en ny rolle tilhørende denne fasen: en aktør som fasiliterer for modning som et verdiskapende arbeid. Modningsagenten bidrar til å bygge lokal dømmekraft gjennom relasjonell praksis, refleksjon og visuell systemforståelse. Rollen handler ikke om å styre prosjekter, men om å utvikle organisasjonens evne til å forstå seg selv som et system i bevegelse.

​

Caset i Oslobygg viser hvordan slike prosesser kan føre til konkret endring: fra fragmentert ansvar til kollektiv læring, og fra reaktiv problemløsning til refleksiv handling.

​

Oppgaven konkluderer med at modning må anerkjennes som en nødvendig del av profesjonell praksis, og at utvikling av dømmekraft skjer gjennom aktiv felles samtale i organisasjoner som arbeider i komplekse omgivelser. Modningsarbeid er dermed ikke en støtteaktivitet, men en kjerne i systemisk utvikling og læring over tid.